#1510 use the bricks people throw at you to build a fucking castle.
by izabellajorgensen
Jeg har fått utrolig mange reaksjoner på mitt forrige innlegg, mennesker jeg ikke har snakket med siden før jeg ble barnevernsbarn har sagt at de er stolte av meg, mennesker som fortsatt er sentrale i livet mitt har skrevet at de støtter meg uansett. Jeg har utrolig mange støttespillere rundt meg, en fordel ved å være fosterbarn er at du har to familier, som begge elsker deg like høyt. Du merket sikkert at jeg skrev at jeg har to familier, for jeg ser på min fosterfamilie som min familie, det er like mye mitt hjem som det er å være hjemme hos mamma. Jeg kaller mine besteforeldrene til mine fostersøsken for mimi og bestefar, for det er det de er for meg. Selv om barnevernet til tider ikke har vært trivelige eller forstått meg og mine behov, så har menneskene rundt meg alltid kjempet for min sak, kjempet for mitt beste, også når jeg selv mest følte for å bare kaste inn håndkledet å gi opp. Jeg har gode venner som alle er fult klar over min situasjon, og som alltid har tilbudt en skulder når det har vært et behov. Det jeg skal fram til er at selv om ting er jævlig svart akkurat der og da, til og med kanskje litt framover også, så blir det bedre, det kan ta sin tid, og det kan virke fullstendig umulig, men hvis du ikke gir opp, så blir det alltid bedre. Jeg skrev innlegget fordi jeg mener at folk også burde få høre den andre siden av saken, i stedet for å kun høre historiene barnevernet forteller.
-B