panikk

Nå kan jeg offisielt si at panikken har inntruffet. Klokken er nå litt over tre på natten, og det er min siste natt på internatet. Jeg får absolutt ikke sove, det eneste jeg har klart å tenke på de siste fem timene er maling, faktisk. Fargevalg, hvor mye og alt det som hører med under den kategorien. Det har faktisk først gått opp for meg nå hvor mye jeg egentlig skal male, så jeg sendte en smiske melding til min søster og spurte om hun ville hjelpe meg.Min aller største frykt er at leiligheten ikke er klar til første mars, de driver nemlig med oppussing der på nåværende tidspunkt.  jeg har faktisk funnet meg en sofa som tilfredsstiller de fleste av mine krav, så det kan hende jeg er en sofa rikere i morgen, endelig.

Det føles egentlig ut som en skikkelig dårlig ‘dagen-derpå’ dag, når jeg skal tenke på noe av det så bare slynger det seg sammen å surrer, har null og niks kontroll. Tankene kunne like greit flydd inn det ene øret og ut av det andre, men det gjør de ikke, de blir inne i mitt lille hode og snurrer rundt og rundt, og rundt , og rundt. Det verste ved det hele er at det skaper en mega hodepine, og det er fortsatt fem dager igjen. Hvis det skal være sånn her i fem dager tror jeg virkelig hjernen min stryker med, overload kan vi kalle det.

 

#1625 success doesn’t lead to happiness. happiness is the definition of success.

Jeg har måttet sette fokus litt over på en ganske stor skoleoppgave de siste dagene, velger å legge grunnen til at jeg har vært litt stille over på det. Nå er det forresten ganske mye stress på privaten også, for det er nemlig kun seks dager igjen til flytting i dag. Jeg har endelig fått vasket meg ut av mitt kjære internatrom, og bor nå på en venninnes rom frem til fredag. Jeg finner det utrolig hvor mye dritt jeg har, følte jeg hadde ganske lite ting på internatrommet mitt, allikevel endte jeg opp med fire bagger, tre sekker, to vesker , og to søppelsekker med ting da jeg pakket ferdig i går. Mopeden har endelig fått et bakdekk, noe den ikke har hatt de siste 3 månedene, jeg fant også ut at jeg skulle kjøre den ned til Kongsberg i går, det resulterte i at jeg gikk noe grusomt på trynet, hadde tre motorstopp og en tom bensintank på halvveien. Fikk noen rare blikk også, aner absolutt ikke hvorfor!

Ellers så virker det som at det er mine kjære foreldre som skal flytte og ikke jeg, de tar virkelig helt av. Pappa sendte meg et bilde for noen dager siden, mannen har handlet så mye mat at det fylte et spisebord med plass til seks mennesker. Han kommer nemlig kjørende fra København med sin kone på neste fredag for å bistå med en hjelpende hånd, snille pappa. Mamma har handlet gardiner for en halv million, og er derfor veldig stolt av seg selv. Kan faktisk meddele at nå er alt i orden til leiligheten, uten om en vaskemaskin og en sofa, er litt kresen på sofafronten så det kan tydeligvis ta sin tid. Jobb har jeg også ordnet meg med, er nå ansatt hos et lastebilfirma og hjelper til med å kryssjekke regnskapet deres.

Har helt hekta om dagen, selv om jeg egentlig ikke liker rap, eller hip-hop.

Jeg tror jeg drukner snart!

Overskriften sier vel sitt, men nå skal jeg på jobb!

#98 Winners make goals, losers make excuses

I skrivende øyeblikk sitter jeg på
bussen til Geilo, og vurderer om jakken jeg valgte å ta på meg blir litt for kald allikevel. Det har vekslet mellom snø og regn i en time nå, men det får bare gå. Hvis det er noen som lurer på hvorfor jeg er på Geilo hele tiden, så er det fordi jeg tar arbeidspraksisen min på Bardøla Høyfjellshotel. Jeg er så heldig at jeg fikk endret praksisen fra 14 mandager, til 5 helger, så jeg bor på Bardøla hver helg fra lørdag til mandag. Dette er helg nummer fire, og jeg gleder meg minst like mye som jeg gjorde første gang.

Ellers så frykter jeg snart for livet mitt, er helt sikker på at bussjåføren ligger i gjennomsnittlig 100 kilometer i timen, noe som er relativt fort når du skal over et fjell, med ganske mange andre trafikanter og som om det ikke skulle være nok er veibanen også våt.

Uansett, humøret er på topp, så jeg slenger med et bilde.

internatliv in my ass

Dagen i dag har gått til sengen, er ikke helt i toppform. Men tilbake til overskriften, jeg bor på et internat hvor vi får tre måltider om dagen, ett om morgenen, ett på ettermiddagen, og ett på kvelden. Dette betaler jeg 3800 kr for. Men hvis du ikke rekker et måltid er det synd for deg, da må du nemlig betale for maten. Dette skulle vise seg å bli et ganske stort irritasjonsmoment for meg, for da jeg våknet i morges, syk og svak, og ikke hadde spist frokost, hadde jeg jo selvfølgelig lyst på mat. Jeg gikk ned i kantinen, og spurte pent om jeg kunne få noe mat, men det fikk jeg ikke. Da jeg er blakk i dag spurte jeg deretter om jeg kunne få lov til å skrive opp en baguett , så jeg kunne betale senere, men da fikk jeg bare servert en ræva unnskyldning om at de som skriver opp ikke betaler. Dette hadde jeg selvfølgelig respektert hvis jeg kun var elev, men siden jeg bor der så hadde jeg jo ikke sluppet unna med å ikke betale, hun ser meg jo hver dag. Men jeg orket ikke å diskutere så jeg nøyet med meg en kopp te. Hele greia endte med at jeg lånte noen kroner av min nabo, og fikk kjøpt meg en baguett. Det skal da sies at det var det verste jeg har smak i hele mitt liv. Mitt kjære mathjerte begynte mest sannsynligvis å gråte der jeg satt og stappet i meg med hotel cæsar i bakgrunnen.

Dagen endte med at jeg ringte til mamma og klagde i sinne, og hun kom å hentet meg. Så nå sitter jeg å får servert hjemmelaget blomkålsuppe, snille mamma.

heartstrings

To minutter inn i videoen beskriver helt perfekt hvordan jeg har det. 

#1585 life’s better when you stop thinking about how much worse things can get, think about how much better they can be.

Sangen er dansk, jeg har lov til sånt, fordi jeg er dansk. har fått beskjed om at jeg får lov til å tapetsere soverommet mitt. skal være med mamma på ikea i dag. barnevernet fungerer i sneglefart, vi må spare på kvitteringer.  etter denne helgen er det kun to helger igjen. har igrunn sluttet å glede meg, gruer meg heller. fått dilla på pærer, spist tre i dag, og har kun vært våken i litt over to timer. pappa kommer fredag andre mars. ordnet med gjesteblogger til dere, nå har hun begynt å blogge selv igjen. Hanne – ‘ a lions road”.

bestemte jeg for en ting da februar begynte, ikke tenk, hvis jeg ikke tenker slipper jeg å kjenne på følelsene. alle rundt meg gleder seg bare mer og mer, jeg tror jeg gleder meg minst. gledet meg for en måned siden, nå gruer jeg meg heller. har aldri vært typen som har vært avhengig av foreldrene mine, plutselig ringer jeg både mamma, pappa og Nina minst to ganger om dagen, kjenner jeg bygger på en avhengighet. kjenner meg ikke igjen i mine bevegelser, elsker shopping og har alltid handlet uten å tenke, nå er den eneste tanken som står i hodet ”trenger du virkelig den der?”, det ender alltid med at jeg går ut av butikken tomhendt. jeg har plutselig et realistisk fokus på lekser, og er på skolen hver dag, uansett hvordan formen er. har i grunn alltid lagt merke til små detaljer, men nå legger jeg merke til absolutt alt, noen ganger føles det som at alle andre står på pause bare så jeg skal rekke å få med meg absolutt alt, helt ned til hvilken skrue som sitter i dørfestene på døren i klasserommet mitt. dagene går så sakte, men allikevel så bare forsvinner de, merker ikke noe til at de går, borte blir de jo uansett. virker som jeg har et fullstendig endret syn på alt, et sunnere syn, mer realistisk. setter mer pris på ting, vi har koselig kvelder hjemme igjen, fordi jeg setter pris på dem igjen, jeg klemmer mamma oftere, tror jeg savner henne mer, selv om jeg ser henne oftere. har koselige telefonsamtaler med koselige mennesker i fler timer, det er koselig det. jeg har det fint, jeg bare gruer meg litt, men det er jo ikke verdens undergang, jeg skal bare flytte for meg selv.

ja, jeg klarer å ta bilder av meg selv også, ble du imponert nå ?

Vi er barn, vi får barn

Jeg heter Hanne, er 94 modell og går på videregående skole. Jeg har fått den gleden av å skrive et gjesteinnlegg på bloggen til Izabella, og håper dere tar en titt på det jeg har skrevet. Det var egentlig veldig tilfeldig det jeg skrev. Jeg gikk bare ut i fra noen sitater jeg hadde på pc-en. Og slik ble det:

Dagen du kommer til verden. «Vi finner ikke lykken, vi skaper den» – Petra Fleischer

Det er her alt starter, dagen du starter livet ditt. Med hjelp fra andre på starten selvfølgelig. Det er de menneskene rundt deg som hjelper deg med å forme den personen du kommer til å bli, om du legger merke til det eller ikke. Men det er ikke lett, man får bare håpe for din egen skyld at du havner i det beste miljøet for deg. Feil miljø = feil personlighet…
Det er litt synd, men folk kan være heldige, for hvis en ting er riktig kan den ene tingen være grunnen til at du ble et fantastisk godt menneske.
Har du noen gang tenkt over det? Hva som har gjort deg til akkurat den du er i dag.
Ingen har hatt et perfekt liv, men dessverre har noen det verre enn andre, og noen bedre… Og sånn er det bare, men så er det opp til oss å gjøre det beste ut av våre liv til tross for det vi må, og har opplevd.
Her er en liten fortelling, en fortelling om ei jente som hadde en mor som slo og brukte forferdelige ‘’oppdragelse metoder’’ på denne jenta og hennes brødre og søstre. Hun ble også mobbet på skolen, fritiden og hadde det egentlig ikke så bra. Truet ble hun også, av hennes mor og barn på hennes egen alder. Hun hadde dårlig selvtillit, var redd hver dag, og reagerte på ting annerledes enn andre. Overreagerte kanskje? Tok ikke ting så lett heller, og ting gikk veldig lett innpå henne.
I dag er hun ei sterk jente med god selvtillit, smiler og er glad hele tiden. Hun har mange gode venner, lever livet best mulig som hun kan. Og til tross for vonde tanker og opplevelser hun har hatt, vonde minner hun har, så ser hun lyst på verden, familien og menneskene rundt henne. Hun er lykkelig.
Hvordan? Hun hadde en far som var alltid der for henne og har lært henne så mye. Selvfølgelig hjalp det ikke for alt det vonde, men det var litt. Og det skal egentlig ikke så mye til for å få noen opp på beina. Helt plutselig begynte hun å tenke annerledes, og se på ting annerledes. Det som hadde skjedd så hun ikke så grått på lenger, hun begynte å se på det på en annen måte. Hun skapte sin egen lykke. Med støtte fra far, og videre etter hvert hjelp fra sine kjære gode venner. Det tok lang tid, men den følelsen hun har var vært tiden det tok for å få den.  Veit du hva hun fant ut? Enkelt og greit:
«De fleste mennesker er så lykkelige som de selv bestemmer seg for å være» -Abraham Lincon.
Så hvor lykkelig vil du være?

Dagen du får barn. «Lær de unge hvordan de skal tenke, ikke hva de skal tenke» – Sidney Sugarman.

Helt ærlig, så elsker jeg det sitatet. Selvfølgelig er det ting du faktisk er nødt til å lære de unge, men se det litt mer på denne måten: Lærer du de unge hva de skal tenke kommer de aldri til å gjøre det de vil, men det du vil. Blir det riktig?
Greit, du vil ikke at dem skal gjøre feil eller noe dem kommer til å angre på osv. men da hjelper det å lære dem å tenke. Greier dem å tenke selv, greier dem å finne ut hva som er riktig og hva som er galt.
Husk! Det er lov til å gjøre feil. Det er mange som glemmer det, de unge skal ikke få lov til å gjøre sine egne feil og lære av dem. Nei, dem skal lære det foreldre mener dem skal gjøre og tenke…
Det er visse ting her i verden vi må vite, men muligheten til å tenke selv, forså kunne gjøre det vi vil med livet uten at det skal gå helt galt, må vi kunne få lov til. Lær oss hvordan vi skal tenke. Sånn at vi en dag kan klare oss selv her i den store verden. Er det ikke det vi vil da?

Kjære mamma og pappa.
Dere har lært meg hvordan jeg skal tenke, hva som er der ute i verden og hvordan den fungerer. Alt jeg trenger nå er deres støtte og tro.
Støtte meg i det jeg velger og gjør.
Tro på at jeg kan klare meg, og at dere har lært meg det jeg trenger å vite.
Klarer dere det?
Vil dere at dem skal overleve, så er dere bare nødt til å prøve.

-Hanne-

Info: Sånn at det er sagt, så sier jeg ikke at det er alltid slik jeg har skrevet her, og at alle tenker sånn eller er sånn. Ikke det hele tatt, men det er akkurat disse situasjonene jeg sikter mot.

Follow my blog with Bloglovin

Da var jeg på bloglovin også, ikke at jeg vet noe spesielt om hva det er.

Over til noe annet, hva er det med gutter og filmen Forest gump ? Fikk litt bakoversveis når en av de mest mandige guttene jeg kjenner sa at han og kompisene gråter når de ser Forest Gump. Satt senest i bilen med en kompis på vei til skolen i morges, som sa at Forest gump var favorittfilmen hans, fordi den var så ”fin”. Jeg kan ærlig innrømme at det er såpass lenge siden jeg så den, at jeg ikke husker den. Menn ler av oss kvinner når vi gråter til romantiske filmer, men så gråter de av filmer som Forest Gump ? Må innrømme at jeg ler litt, men jeg skal få sett filmen igjen før jeg ler for høyt.

#817 try not to confuse having haters with everyone actually hating you.

Jeg har oppdatert albumet mitt med bilder fra bussturen ned fra Geilo, mener selv bildene ble ganske imponerende med tanke på at de alle sammen er tatt igjennom et bussvindu. Ta en titt da vel!

Ellers så vet jeg at jeg lovte dere at dere skulle få se tapeten min, men jeg har bare bilde på mobilen, og iTunes er ikke helt kompis om dagen. Jeg skal fikse det, i promise. Hvis jeg ikke rekker å legge det ut, får dere kanskje se det når det kommer på veggen. Nå er det bare 28 dager til innflytting, hvis det ikke skjer noen komplikasjoner på veien da.

Nå er også første helgen på Geilo gjennomført, fire helger igjen. Den følelsen du får når du kan glede deg til å komme på jobb, og skulle ønske arbeidsdagen ikke tok slutt er herlig! Det er befriende å vite at jeg har valgt riktig yrke, og jeg hadde virkelig ikke lyst til å reise hjem på mandagen.

Jeg lurer på om det er noen som kunne tenke seg å få vite mer om hvordan det er å være fosterbarn ? Jeg kan evt. rulle et spørsmål & svar innlegg ?