I skrivende øyeblikk sitter jeg på
bussen til Geilo, og vurderer om jakken jeg valgte å ta på meg blir litt for kald allikevel. Det har vekslet mellom snø og regn i en time nå, men det får bare gå. Hvis det er noen som lurer på hvorfor jeg er på Geilo hele tiden, så er det fordi jeg tar arbeidspraksisen min på Bardøla Høyfjellshotel. Jeg er så heldig at jeg fikk endret praksisen fra 14 mandager, til 5 helger, så jeg bor på Bardøla hver helg fra lørdag til mandag. Dette er helg nummer fire, og jeg gleder meg minst like mye som jeg gjorde første gang.
Ellers så frykter jeg snart for livet mitt, er helt sikker på at bussjåføren ligger i gjennomsnittlig 100 kilometer i timen, noe som er relativt fort når du skal over et fjell, med ganske mange andre trafikanter og som om det ikke skulle være nok er veibanen også våt.
Uansett, humøret er på topp, så jeg slenger med et bilde.
Du er tøff som orker å reise opp til Geilo. Du er sterk Bella, det skal du ha. Du gjør akkurat det du føler du må for å nå dine drømmer, nå det du vil bli, nå de tingene du vil. Sterk jente som jobber hardt for det ho vil, og jeg beundrer deg for det. Stå på kjære deg. Du er et godt menneske som kommer til å komme langt her i livet.
Btw. Lykke til med bussturene! (tanke på farten på bussen)