Nå kan jeg offisielt si at panikken har inntruffet. Klokken er nå litt over tre på natten, og det er min siste natt på internatet. Jeg får absolutt ikke sove, det eneste jeg har klart å tenke på de siste fem timene er maling, faktisk. Fargevalg, hvor mye og alt det som hører med under den kategorien. Det har faktisk først gått opp for meg nå hvor mye jeg egentlig skal male, så jeg sendte en smiske melding til min søster og spurte om hun ville hjelpe meg.Min aller største frykt er at leiligheten ikke er klar til første mars, de driver nemlig med oppussing der på nåværende tidspunkt. jeg har faktisk funnet meg en sofa som tilfredsstiller de fleste av mine krav, så det kan hende jeg er en sofa rikere i morgen, endelig.
Det føles egentlig ut som en skikkelig dårlig ‘dagen-derpå’ dag, når jeg skal tenke på noe av det så bare slynger det seg sammen å surrer, har null og niks kontroll. Tankene kunne like greit flydd inn det ene øret og ut av det andre, men det gjør de ikke, de blir inne i mitt lille hode og snurrer rundt og rundt, og rundt , og rundt. Det verste ved det hele er at det skaper en mega hodepine, og det er fortsatt fem dager igjen. Hvis det skal være sånn her i fem dager tror jeg virkelig hjernen min stryker med, overload kan vi kalle det.


