kinda like the only one left

Dette er den eneste bloggen jeg faktisk aldri fikk meg til å slette, helt glemt den til jeg skulle google meg selv, da kom den jo selvfølgelig opp. Herlig at jeg ikke blir glemt.

Begynner å bli ganske lei av tett nese, sviende øyne, kløende hals og støle lår. Ja, jeg ligger syk, stemmen er så godt som forsvunnet, jeg høres igrunn ut som en fjorten år gammel gutt midt i stemmeskiftet, herlig, ikke sant ? Men jeg har maur i rompa, og skal derfor på skolen i morgen. Er vel for å si det veldig mildt dypt imponert over meg selv, jeg står faktisk opp klokken fem om morgenen, kun for å reise på skole. Det skal da legges til at jeg går i seng før min lillebror på seks år. Upside er skolepc’n vi har fått utlevert, herlige tingen som stadig redder min hverdag.

Min helg ble brukt på ridning og mopedkjøring på fredag, for enda en ridetur på lørdag etterfulgt av avskjedsmiddag for min kjære ”tante” på kvelden. Senere uttover kvelden fikk jeg en telefon av kjæresten som da kunne fortelle at han, min kjære bestevenn, og han kjæreste var på vei til Veggli, kun fordi de savnet meg. Det skal da sies at klokken var ni da jeg fikk telefonen, da var de i Mjøndalen, og det tar en og en halv time og kjøre fra Mjøndalen til Veggli. Så ved halv ellve tiden fikk jeg herlig besøk, som uheldigvis kun varte i en dyrebar time. Søndag kom min kjæreste oppover igjen, denne gang alene. Han brukte sin tid på å falle i søvn i min seng, så jeg fikk lillebror William til å ta med alle kompisene hans å vekke Robin, søt kjæreste jeg er, eller hva ?.

avslutter uten et bilde, fordi jeg ikke har fått lastet ned picasa ennå (:

night ♥